TaeKwon-Do sin opprinnelse
TaeKwon-Do ble grunnlagt av Gen. Choi Hong Hi den 11 april i 1955. I 1966 tok Gen. Choi initiativet til å danne et
verdensomspennende forbund som fikk navnet International TaeKwon-Do Federation ( ITF ). TaeKwon-Do kom til Norge i
midten av -70 årene, og vårt nasjonale forbund, Norges TaeKwon-Do Forbund ( NTF ), ble stiftet den 2 november i 1980
etter initiativ av Master Jan Erik Lehn, VII Dan.
Den egentlig hensikt med TaeKwon-Do
Rett oversatt betyr TaeKwon-Do kunsten i fot og handteknikk. Enkelt sagt er TaeKwon-Do en versjon av ubevæpnet strid
laget for selvforsvar. Men det er mer en det. TaeKwon-Do er en velutviklet måte å bruke kroppen på til selvforsvar,
en kropp som har oppnådd det maksimale av sin yteevne gjennom intensiv fysisk og mental trening. Kampkunsten, som
mangler sidestykke både i kraft og teknikk, har det formål å skape en sterk følelse av rettferdighet, mot og besluttsomhet
hos eleven. Dette oppnås gjennom en kombinasjon av disiplin, teknikk og holdningsskapende trening, der den mentale siden
skiller den seriøse elev fra de som vil lære seg kampsport for å bravere.
Hvem kan trene TaeKwon-Do
TaeKwon-Do er laget for alle, uansett alder og kjønn. Det som er viktig er at alle trener på sitt nivå, og dette blir tatt
hensyn til under treningen. For alle elever gir TaeKwon-Do en meget god trening for hele kroppen, der alle muskler blir
trenet . Det utvikles bedre fysikk, balanse og kroppskontroll, gjennom den allsidige treningen TaeKwon-Do gir. Kampkunsten
er velegnet for alle uansett om eleven vil bli topptrent, sikrere på seg selv eller bare trene for sin egen helse. For
toppidrettsutøvere er TaeKwon-Do en stor utfordring, og et stort område sett ut fra konkurranseøyemed. Det kan nevnes
at det nasjonale og internasjonale nivået, er meget høyt i TaeKwon-Do.
Gradering
Vi underviser etter en international modell, der eleven har et pensum til hver beltegrad. Pensumet, som bl.a består
av et teknisk innhold, teori og forståelse for TaeKwon-Do, er likt over hele verden.
Helt kort foregår graderingene ved at eleven, sammen med sin gruppe, viser sitt tekniske pensum for eksaminatoren,
og deretter blir eleven testet i teori. For høyere beltegrader er ulike sparringsformer og breaking også pensum.
Resultatet blir offentliggjort rett etter eksamen er ferdig for hele klubben. Alle fargebelte graderinger for vår
klubb skjer i Bodø, og disse er internasjonale godkjente.
Beltefargene i TaeKwon-Do
Beltegradene er oppdelt i 2 grupper, farvede belter og sorte belter. I alt har TaeKwon-Do 19 grader fordelt på 6
farger, der hver farge har sin bestemte symbolikk.
Farvede belter består av: Hvitt, gult, grønt, blått og rødt.
Her er det to grader for hver farge, der man går opp til halvgrader mellom hver hel beltefarge. Graden begynner
på 10 Gup og går opp til 1 Gup.
Sortbelter starter på 1.Dan og går opp til 9.Dan. Rangene på sortbelte er inndelt i grupper på 3 og 3.
1 - 3 Dan: Elever og nasjonale instruktører
4 - 6 Dan: Internasjonale instruktører
7 - 9 Dan: Master instruktører, der 9 Dan er Grand Master
Mønster:
En kamp mot en tenkt motstander, der det gåes med korrekte TaeKwon-Do teknikker etter et bestemt diagram.
I mønsterdisiplinen blir man bedømt etter teknisk innhold, kraft, rytme, balanse og stilmessig utførsel,
så her er det perfeksjonismen i TaeKwon-Do som teller.
Frisparring:
Denne disiplinen kan man forbinde med ren kamp, der det går ut på å score poeng på motstanderen.
ITF TaeKwon-Do er ikke kontaktsport, slik at ved hard kontakt får utøveren advarsel eller minuspoeng.
Her er det hurtighet, taktikk, utholdenhet og kontroll over føtter og armer som er stikkordet.
Power Breaking:
Dette er en disiplin som gir en demonstrasjon av kreftene i TaeKwon-Do, der det går ut på å knekke flest
mulig planker med 5 forskjellige teknikker. Av teknikker benyttes det 2 handteknikker og 3 fotteknikker.
Plankene som benyttes er 22mm tykke furuplank, der vi har 5 planker på handteknikker og 6 planker på fotteknikker!!!
Her er det kraft, teknikk, hurtighet og treffsikkerhet som teller, samt krav til herding av kroppens treffpunkt.
Kun korrekte teknikker kan benyttes, og hver utøver har bare ett forsøk for hver teknikk.
Spesialteknikk:
Her er det et mål oppe i luften, som skal knekkes med 4 forskjellige fotteknikker, samt et mål som er plassert
slik at flyvende teknikk må benyttes. Høyt mål blir satt rundt 260 cm, avhengig av hvilken teknikk som benyttes.
Spenst, fleksibilitet og kroppsbeherskelse i luften er avgjørende for denne disiplinen.
